Hva en kildelogg koster i tid og hva som driver innsatsen

Den som spør hva en kildelogg koster, tenker ofte på programvare. Det er sjelden der kostnaden ligger. Et regneark holder, og det du betaler med er tid: tiden det tar å finne en kilde, lese den ordentlig og skrive ned hva den faktisk sier.

I kurset fører du en kildelogg for et illustrert manus om utstyr. Der ser du raskt at arbeidsmengden henger sammen med antall påstander i manuset, ikke med lengden på videoen. Et manus på fem minutter kan ha tolv påstander eller førti, avhengig av hvor tett forfatteren pakker inn tall, egenskaper og sammenligninger.

Jeg pleier å be deltakerne anslå tidsbruken før de begynner, og så måle den etterpå. Avviket er nesten alltid stort i første runde. Det er ikke noe nederlag, men et nyttig tall å ta med seg inn i neste manus.

• Tid per påstand er den viktigste enheten å regne med
• Regnearket koster ingenting, lesingen koster mest
• Anslå før du starter, mål etterpå

Første driver er hvor mange faktapåstander manuset inneholder. Gå gjennom teksten med en markeringspenn og understrek alt som kan være sant eller usant: mål, vekt, ytelse, årstall, sammenligninger som «raskere enn». Det som står igjen, er jobben din.

Mange blir overrasket over hvor mye som er påstand. En setning som «denne modellen er lettere å bære» inneholder både en sammenligning og en vurdering. Hver av dem krever sin egen rad i loggen, fordi kildene og forbeholdene er forskjellige.

Det lønner seg å telle før du fører. Da vet du om du står overfor en kveld eller en uke, og du kan velge om manuset skal strammes inn. Noen ganger er det rimeligste grepet å stryke påstander du uansett ikke har bruk for i fortellingen.

• Én påstand, én rad i loggen
• Sammenligninger teller som egne påstander
• Stryk det fortellingen ikke trenger

Andre driver er hva slags kilder påstandene krever. En tallverdi fra produsentens datablad er raskt funnet, men du må likevel notere at det er produsentens egen oppgave. En påstand om hvordan utstyret oppfører seg over tid krever ofte flere kilder som må leses mot hverandre.

Jo lenger fra en primærkilde du ender, desto mer tid går med til å spore tilbake. En omtale som refererer til en annen omtale gir deg en kjede, og kjeden må følges til første ledd før raden kan fylles ut.

Notér derfor alltid hvor du fant kilden, når du leste den, og om den er primær eller sekundær. Det tar ti sekunder per rad og sparer deg for å lete på nytt når noen spør hvor tallet kom fra.

• Primærkilder er raskere å logge enn kjeder av omtaler
• Skriv ned når og hvor du leste kilden
• Marker om kilden er produsentens egen

Tredje driver er forbeholdene. I kildeloggen har hver rad en kolonne for usikkerhet: hva vet vi ikke, hva er målt under bestemte forhold, hva er tolkning. Å formulere dette ærlig tar lengre tid enn å lime inn en lenke.

Likevel er det her loggen betaler seg. Når et forbehold er skrevet ned før opptak, slipper du å improvisere det foran kameraet eller å oppdage i etterkant at en setning lovet mer enn kilden dekket.

Ingrid Solheim underviser i selve språket rundt forbeholdene, og jeg ser at de som øver der, bruker kortere tid i loggen. De vet hvilke formuleringer som holder, og de ender ikke opp med lange avsnitt for å si at noe er usikkert.

• Én kolonne for usikkerhet i hver rad
• Skill målt verdi fra tolkning
• Kort og tydelig formulert forbehold sparer tid

Du kan flytte innsatsen fremover og dermed få den ned totalt sett. Lag loggmalen først, med faste kolonner for påstand, kilde, type kilde, dato lest og forbehold. Fyll ut mens du skriver manuset, ikke etterpå.

Samle påstander som bygger på samme kilde. Leser du ett datablad grundig én gang, kan det dekke åtte rader. Det er mer effektivt enn å åpne det på nytt åtte ganger.

Sett også en grense for hva som er verdt å spore. Vi anbefaler at du ikke stryker kilder for å spare tid, men at du heller stryker påstander som ikke bærer fortellingen. En kort logg med solide rader er mer verdt enn en lang med hull.

• Lag malen før du begynner å skrive
• Grupper påstander etter kilde
• Kutt påstander, ikke kontrollen

Noen manus er store nok til at du vil ha en ekstra lesning. Da kan du ta kontakt via kontaktskjemaet, så ser vi på hva som passer. Prisene for slike tjenester står på prissiden, og bestilling skjer ved at du sender en henvendelse, får skriftlig bekreftelse og betaler mot faktura.

For de fleste holder det å gjøre øvelsen i kurset og så overføre malen til egne manus. Poenget er at du etter hvert kjenner din egen arbeidstakt og kan planlegge ut fra den.

Det beste utgangspunktet er å telle påstandene i neste manus og dele på hvor mange du rekker i en time. Da har du et ærlig anslag, og det er mer verdt enn noen prisliste.