Hva er egentlig forskjellen på en observasjon og en tolkning?

Nesten hver kullstart begynner likt. En deltaker løfter hånden og spør: Hvor går grensen mellom det jeg har observert og det jeg tolker? Spørsmålet virker enkelt, men det avslører at mange manus blander de to uten at forfatteren legger merke til det. I sene høstuker, når mange sitter med nye manus til vinterens videoer, kommer det oftere enn ellers.

Svaret mitt er alltid det samme i første omgang: en observasjon er noe en annen person kunne ha sett eller målt under de samme forholdene. En tolkning er det du slutter deg til ut fra det. Setningen «bryteren løsnet etter to minutter» er en observasjon. Setningen «bryteren er dårlig laget» er en tolkning, og den trenger sitt eget grunnlag.

I resten av notatet går jeg gjennom hvordan vi arbeider med dette i modulen Fakta og forbehold, og hva du kan gjøre med ditt eget manus allerede i kveld.

Les en setning fra manuset ditt og still ett kontrollspørsmål: Kan en annen person bekrefte dette uten å vite hva jeg synes? Hvis ja, er det trolig en observasjon. Hvis svaret avhenger av din vurdering, din erfaring eller ditt ordvalg, er det en tolkning. Prøven er grov, men den fanger de fleste tilfellene.

Vi bruker den på et manus om utstyr i kurset. Deltakerne markerer hver setning med O eller T med to ulike farger. Det de fleste forbauses over, er hvor mye av en overbevisende fortelling som er farget med tolkning. Det er ikke galt, det er bare noe du må vite om og være åpen om overfor seerne.

Prøven tar ti til femten minutter for et manus på fem minutter lest tekst.

• O: kan bekreftes av en annen under samme forhold
• T: avhenger av din vurdering eller erfaring
• Mange setninger er blandinger og må deles i to

De vanskeligste setningene er de som er blandet. «Det nye stativet er stabilt og derfor best for filming» inneholder en målbar egenskap og en konklusjon. Rådet vårt er å dele setningen i to og gi hver del sitt eget grunnlag. Første halvdel krever en kilde eller en egen måling. Andre halvdel krever et resonnement som seeren kan følge.

Det betyr ikke at manuset blir tørt. Tvert imot blir fortellingen ofte tydeligere, fordi seeren hører hva som er hva. Du kan fremdeles mene noe sterkt, men du sier at det er din vurdering, og du sier hva den bygger på.

Deltakerne rapporterer ofte at delingen også gjør det lettere å se hvilke påstander som mangler kilde, og dermed hva som må inn i kildeloggen.

Det andre spørsmålet som kommer er nesten alltid: Men blir ikke manuset veldig forsiktig da? Det trenger det ikke. Et godt forbehold er presist. «Dette kan være feil» sier lite. «Jeg testet i to uker med ett eksemplar, så jeg vet ikke om feilen gjelder alle» sier nøyaktig hva du vet og hva du ikke vet.

Vi øver på tre grep. Først navngir du grunnlaget: antall tester, hvor lenge, under hvilke forhold. Deretter sier du hva som ikke er undersøkt. Til slutt gir du seeren noe å gjøre med usikkerheten, for eksempel å sjekke selv eller vente på flere tester.

Forbehold som er knyttet til en konkret mangel, virker tillitvekkende. Generelle forbehold virker som unnskyldninger og bør ut.

• Navngi grunnlaget: hvor mange, hvor lenge, hvordan
• Si hva du ikke har undersøkt
• Fortell seeren hva hen kan gjøre videre

Den hyppigste misforståelsen er at tolkning er noe dårlig som må fjernes. Det er feil. Et manus uten tolkning er en liste, og få vil se på den. Poenget er å merke tolkningen tydelig, ikke å utrydde den.

En annen misforståelse er at en kilde gjør en tolkning til en observasjon. En produsents påstand om at et produkt er «robust» er fortsatt en vurdering, selv om den står på en datablad. Du kan referere den, men du må si at det er produsentens beskrivelse.

Den tredje er at forbehold hører hjemme i en fotnote eller i beskrivelsesfeltet. De hører hjemme der påstanden står, i selve manuset, slik at de blir sagt høyt i videoen.

Start smått. Velg ett avsnitt i manuset ditt og gå gjennom det setning for setning med O og T. Skriv deretter om de setningene som er blandet, og legg til ett presist forbehold der du faktisk er usikker. Før det som kilder i loggen, så du kan finne tilbake senere.

I kurset gjør vi dette sammen på et illustrert manus om utstyr, og deretter på ditt eget. Du får tilbakemelding på hvordan du skiller de to og hvordan forbeholdene dine leses. Det tar tid å få øye på mønstrene, men de fleste merker en forskjell etter noen få runder.

Hold gjerne notater underveis. De blir et nyttig utgangspunkt for neste manus.