Sjekkliste for kildene dine før du låser manuset

Når manuset føles ferdig, er det fristende å regne kildearbeidet som gjort. Jeg har gjennomgått mange utkast der forfatteren var trygg, og der tre eller fire påstander likevel hvilte på en enkelt nettside ingen hadde sjekket nærmere. Magefølelsen sier at noe stemmer fordi du har hørt det flere ganger, men gjentakelse er ikke det samme som bekreftelse.

En sjekkliste tvinger deg til å stille de samme spørsmålene til hver påstand, også de som virker selvsagte. Den gjør vurderingen mindre avhengig av humør og tidspress. Du slipper å bestemme deg underveis for hvor grundig du skal være, fordi grundigheten er fastlagt på forhånd.

Denne teksten er en liste du kan gå gjennom før du bestemmer at kildene holder. Den erstatter ikke selve kildearbeidet, men den viser hvor hullene som oftest ligger.

Første punkt på listen er å få påstanden ned på én setning. Mange manus blander flere utsagn i samme replikk: et tall, en årsak og en vurdering. Hver av dem trenger sin egen kilde, og de kan ha ulik styrke. Del opp replikken til du har enkeltstående utsagn du kan peke på.

Merk deretter hva slags utsagn det er. Er det noe som kan måles eller leses av, eller en tolkning av hva målingen betyr? I et manus om utstyr er for eksempel vekten på en enhet en observasjon, mens at den er behagelig å bære er en vurdering. Den første kan spores til en kilde, den andre trenger et forbehold.

Skriv påstanden ordrett i kildeloggen, ikke en omskrivning. Da ser du senere om kilden faktisk sier det samme som manuset gjør, eller bare noe som ligner.

• Én påstand per linje i loggen
• Merk observasjon eller tolkning
• Bruk manusets egne ord, ikke en omskriving

Spør deg om kilden står nær det den beskriver. En produsents egen datablad er en god kilde til hva produsenten oppgir, men ikke til om oppgaven stemmer under bruk. Skriv derfor i loggen hva kilden kan belegge: en oppgitt verdi, en uavhengig måling eller en erfaring.

Se også etter hensikten bak teksten. Er den laget for å informere, selge eller overbevise? Det avgjør ikke automatisk om den er pålitelig, men det avgjør hvor mye du bør støtte deg på den alene. Uavhengige kilder som sier det samme veier tyngre enn én kilde som gjentas på flere sider.

Noter navn på utgiver eller forfatter og når siden sist ble oppdatert. Mangler begge deler, bør du lete etter en bedre kilde før påstanden får stå uten forbehold i opptaket.

Alder er et av de punktene som lettest glemmes. Utstyr får nye versjoner, priser endres og anbefalinger blir foreldet. Sjekk at kilden gjelder den modellen eller situasjonen manuset omtaler, ikke en eldre eller nyere variant som har fått samme navn.

Gå også så nær originalen du kan. Når en artikkel refererer til en måling, finn målingen. Når en video siterer en annen video, finn grunnlaget bak. Hvert ledd mellom deg og originalen gir en ny sjanse for at noe er forenklet eller misforstått underveis.

Bruk gjerne datoen for kilden og datoen du leste den i loggen. Da vet du og andre hvor friskt grunnlaget er, og du ser raskt hva som må leses på nytt hvis manuset skal gjenbrukes senere.

• Gjelder kilden riktig modell eller versjon
• Finnes det en primærkilde bak
• Notér dato for kilde og for lesing

Sporbarhet er testen på hele arbeidet. Kan en kollega eller en seer med lenken eller henvisningen i loggen komme til samme sted og lese det samme? Stien skal være så kort og entydig at den ikke krever at du forklarer den muntlig.

Sjekk at lenker virker, at sidetall er oppgitt for dokumenter, og at du har lagret en kopi av det som kan forsvinne. Nettsider endres uten varsel, og en påstand som var riktig da du skrev, kan stå uten belegg når videoen publiseres.

Sjekk til slutt at hver påstand i manuset har minst én rad i loggen, og at hver rad peker tilbake til en påstand. Rader uten påstand er støy, og påstander uten rad er det som må rettes først.

Etter gjennomgangen sitter du igjen med tre grupper: påstander med solid kilde, påstander med svak eller enkelt kilde, og påstander uten kilde. Den første gruppen kan stå som den er. Den siste må enten få en kilde, omformuleres eller strykes.

Den midterste gruppen er den viktigste. Her har du valget mellom å lete videre eller å formulere et forbehold som sier ærlig hva du vet og hva du ikke vet. Et forbehold er ikke et nederlag, men en opplysning til seeren om hvor sikker du er.

Sett en grense på forhånd for hvor mange svake påstander et manus kan ha før det går tilbake til research. Da er beslutningen tatt av reglene dine, ikke av tidspresset før opptak.

• Solid kilde: behold
• Svak kilde: led videre eller legg til forbehold
• Ingen kilde: finn, omformuler eller fjern